Nye linjer - Laster inn...

Lørdagskosen på Grinda

Lørdagskosen på Grinda

Det finnes en hemmelighet som bare menn kjenner til, og vi har kommet til et punkt der én av oss må ta de tunge skrittene ut av fellesskapet og fortelle den ærlige og søplete sannheten.

Hver lørdag er det en kø av menn på vei opp til Grinda Avfallsanlegg. Noen i lastebil, andre i bil med henger. På de mest ekstreme dagene går køen helt ned til fylkesveien og enda lengre, og samtlige av oss spiller et slett skuespill der vi uffer og akker oss over den lange ventetiden. I virkeligheten er vi like fornøyde med tilværelsen som måkene.

Det kan regne lange spett fra himmelen. Det kan være sommerens varmeste dag. Likevel sitter vi der i kø og venter på tur. Og når vi først er innenfor gjerdene, tar vi all den tiden vi trenger for å kvitte oss med avfallet vi har klart å finne på vår vei. Menn er aldri så opptatt av kildesortering som en lørdags formiddag på Grinda. Da er vi miljøbevisste alle mann, og bruker våre beskjedne analytiske evner til å vurdere om den gamle sengegavlen hører hjemme blant treverk eller metall.

Det viktigste er at tiden går. Det kan være tomt på torvet, få i Bølgen, glissent på tribunene i Larviks idrettsparker. Til og med Svenner kan ha ledige svaberg langt ut på formiddagen. Men på Grinda er det alltid folk.

Ingen snakker om hvorfor de er der. Det er i det hele tatt veldig lite snakk mellom mennene som møtes på distriktets avfallsanlegg hver lørdag. Kanskje er det noen og enhver som frykter de uunngåelige og ubehagelige spørsmålene. Hvorfor er du er hver uke? Hvordan kan du ha så mye dritt?

Hemmeligheten er at svarene ikke tåler dagslys. Hemmeligheten er at menn hver lørdag er på jakt etter søppel som de kan kaste opp på hengeren og kjøre opp på Grinda.

I valget mellom 100 huslige gjøremål som listes opp i kvinnelige almanakker, synes søppelkjøring som det mest mandige og akseptable. Finne noe dritt. Binde det fast etter alle kunstens regler. Sette bilen i gir. Rygge med henger (wow!). Stoppe halvveis for å sjekke at alt er greit, at du ikke har mista noe du skal kaste lissom. Køen ved innkjøringa. Den tidkrevende sorteringa. Vi har til og med satt ei vakt ved utkjøringa som kan hefte oss når vi endelig skal dra.

Mannen med veska stopper alle forsøk på tidlig avgang, og peker oss tilbake til trevirke og metall hvis vi har gjennomført sorteringsjobben litt for kjapt. Her kjører ingen ut av Grinda før jeg sier at du skal kjøre ut av Grinda. Vær så god, kjør ut av Grinda!

Det finnes ingen regler eller oppskrevne instrukser, bare et stilltiende fellesskap av menn i kjeledress som er enige om å jobbe litt sakte denne lørdagen – og alle andre lørdager.

Hjemme er kvinnene ferdige med husvasken. De har handlet, pusset vinduene, ryddet kjelleren, satt over den fjerde klesvasken og hengt opp den tredje.

På Grinda lurer vi på hvor vi skal kaste den gamle lenestolen.

I en slik verden er naturligvis den største frykten å gå tom for søppel. Men også dette har vi tenkt på. Få hundre meter fra avkjøringa til Grinda ligger Europris.

Det er kø der også.

/ 06 Oct 2014 / Siste ord / 0 comments /

Leave a comment

Make sure you enter all the required information, indicated by an asterisk (*). HTML code is not allowed.